393: KATHARINA WEBER. In Márta’s Garden
Intakt Recording #393/ 2022
Katharina Weber: Piano
Recorded September 18, 19, 2022, at Hardstudios, Winterthur.
More Info
Fred Frith describes the Swiss pianist Katharina Weber as a “piano icon”. The classically trained pianist and composer moves in the large world of today‘s music, where borders no longer exist and new music and jazz improvisation merge. 12 years after her celebrated solo CD Woven Time. In Márta‘s Garden is her second solo album. The musical framework is formed by two piano pieces by György Kurtág dedicated to Márta Kurtág and at the centre is his composition “... eine Wanderung mit Robert Walser ...”. The exchange with the Kurtágs, which has now lasted three decades, has left intensive traces in Katharina Weber‘s work - as a performer, as an improviser and as a composer. “Tall grass, gently moved by the summer wind. An image that is always changing, moving in detail, only seemingly monochromatic. Like György Kurtág, Katharina Weber creates her own sound cosmos. Full of shimmering, delicate flowers, buzzing bees. Inspired by intimate listening in meditative contemplation, not shying away from tonality, but emphasising colour, tonal tensions and overtones – at the same time an invitation and space for deeper listening, pondering, spinning forth,” writes Nina Polaschegg in the liner notes.
Album Credits
Cover art: Christiane Lenz
Graphic design: Jonas Schoder
Liner notes: Nina Polaschegg
Photo: Palma Fiacco
All Compositions by Katharina Weber (an und für…) except track 1 and 19 by György Kurtág (Játékok III, IX). Recorded by Michael Brändli at Werkstatt Gebrüder Bachmann in Wetzikon on April, 23 and 24 2022. Mixed by Michael Brändli, Katharina Weber and Anja Illmaier on June 29 2022 at Hardstudios in Winterthur. Produced and published by Intakt Records, P.O.Box. 8024 Zürich, Switzerland.
- 5 stars: 15 (100%)
- 4 stars: 0 (0%)
- 3 stars: 0 (0%)
- 2 stars: 0 (0%)
- 1 star: 0 (0%)
Ein feiner, zuversichtlicher Geist spielt in diese Musik hinein. Die Berner Pianistin Katharina Weber fand einst durch die aphoristisch kurzen Stücke des Ungarn György Kurtág (*1926) sowie die Begegnung mit ihm und seiner 2019 verstorbenen Frau Márta zu ihrer eigenen Musik und begann zu komponieren. Auf ihrem neuen Album, dem dritten in der Auseinandersetzung mit Kurtág, spiegelt sich diese Prägung auf sehr persönliche Weise. Zwei Stücke Kurtágs bilden den Rahmen, dazwischen alternieren Webers Kompositionen mit Improvisationen, sogenannten «Extemporales». Zwei verschiedene Zeitwahrnehmungen folgen so aufeinander. Kurze Klangbilder und Szenen entstehen. Sie werden von Katharina Weber ebenso liebevoll wie lebendig vorgetragen. In Mártas Gar-ten spriessen vielerlei bunte Blumen.
Quand composition et improvisation se rejoignent sans qu’il soit possible de les distinguer. Voilà la recherche de cet équilibre auquel se consacre la pianiste suisse Katharina Weber, particulièrement en solo dont c’est la premier disque depuis douze ans. Formée dans l’univers des musiques classiques et contemporaines, elle était particulièrement liée au compositeur hongrois György Kurtág, avec qui elle a étudié, et à son épouse Márta qui apparaissent en filigrane dans ce récital de dix-neuf pièces denses parfaitement construites. C’est une musique pensée, d’attente, méditative, qui se bâ**** dans l’espace, souvent par groupes de notes que relaient des silences, avec parcimonie mais dans toute l’étendue du clavier. Un travail difficile et réussi qui s’inscrit assez loin des diverses formes de jazz et demande une véritable et attentive écoute « In Márta’s Garden »
https://culturejazz.fr/spip.php?article3852
Gitarist Fred Frith omschrijft de Zwitserse pianiste Katharina Weber (1958) als een “piano icon”. De klassiek opgeleide pianiste/componiste beweegt zich in de brede wereld van de hedendaagse muziek waar grenzen niet meer bestaan en hedendaags gecomponeerde muziek en jazz improvisatie zich mengen. Twaalf jaar na haar gevierde solo cd “Woven Time” is “In Mártha’s Garden” haar tweede solo album. Het muzikale kader wordt gevormd door twee piano werken van György Kurtág (1926, een Hongaarse componist van hedendaagse klassieke muziek, beïnvloed door o.a. Béla Bartok en Anton Webern), die zijn geweid aan Márta Kurtág en centraal staat zijn compositie “Eine Wanderung mit Robert Walser. Katharina leerde Márta en György Kurtág kennen tijdens een master class over Beethoven en Kurtág, de manier van lesgeven fascineerde haar net zoals hun spel. Sindsdien reisde ze regelmatig naar Hongarije om lessen te nemen, klassieke muziek en natuurlijk het werk van Kurtág, heel sporadisch zond ze hem haar eigen stukken.
Kurtág’s commentaren waren schaars maar des te belangrijker, Márta Kurtág was vaak aanwezig bij de pianolessen van haar echtgenoot en gaf een extra impuls . Symbiotisch samenwerken, niet alleen aan de piano, maar ook tijdens de lessen. De samenwerking met de Kurtágs, die nu al zo’n 30 jaar gaande is, heeft een onmiskenbaar stempel gedrukt op het werk van Katharina, als muzikant, als een improvisator en als componist.
Het album begint met “Hommage à Kurtág Márta”, een kort stuk van György Kurtág, direct gevolgd door “Extemporale I”, een verzameling stevig aangezette noten die langzaam verglijden in lieflijke klanken. Ditzelfde procedé zet zich voort in de rest van het album, allemaal relatief korte stukken, vele opgedragen aan collega muzikanten zoals Dominik Blum of ter gelegenheid van een verjaardag van Márta of Gertrud Schneider. De composities duren slechts enkele minuten, het zijn eigenlijk korte geluid expressies, door de korte duur ontstaan er eigenlijk geen coherente muzikale constructies.
Negentien stukken staan er op het album, waarvan “Im Gedenken an Márta Kurtág” , opgedragen aan Gyuri eigenlijk een van de weinige nummers is die beklijft doordat de liefde die de muziek uitstraalt zorgt voor een duidelijke boodschap. Hetzelfde kan gezegd worden van …Windhaug in den Blättern…( für Márta und György mit unendliche Dank) , mij stuit die overdreven affectie met het echtpaar Kurtág wel een weinig tegen de borst. Het album wordt afgesloten met opnieuw een compositie van Kurtág “Eine Wanderung mit Robert Walser”, verreweg het langste stuk op dit album en met zijn verstilde klanken een van de beteren, het maakt overigens wel duidelijk dat het spel van Weber erg is beïnvloed door haar idool György Kurtág. Moeilijk te omschrijven deze muziek, ik twijfel zelfs of je dit onder jazz **** rubriceren, luister zelf.
https://www.rootstime.be/index.html?https://www.rootstime.be/CD%20REVIEUW/2022/OKT1/CD29.html
Mich erinnert In Márta's Garden (Intakt CD 393) an Christoph Gallios Widmungen und Grüße an verehrte Künstler und persönliche Freunde mit Day & Tax. Eingerahmt von György Kurtágs 'Hommage à Kurtág Márta' und '...eine Wanderung mit Robert Walser', offeriert die Pianistin KATHARINA WEBER da nämlich ebenfalls kleine Aufmerksamkeiten für Márta K. zum 90. und für György K. zum 88. Geburtstag, zusammen mit '... Windhauch in den Blättern...' als unendlichem Dank an das verehrte Paar und Widmungen oder Glückwünschen an Dominik Blum (Steamboat Switzerland), die Pianistin Gertrud Schneider, die Komponisten Roland Moser und Heinz Holliger. Und verknüpft das mit 'Extemporale I – IX' und einem Faden, den sie von „Woven Time" als Wegsuche und Dialog mit ihrem Hausgeist über die Verknüpfung von Kurtág mit Robert Schumann auf „Mit Inniger Empfindung" und die spielerische „Hommage à György Kurtág" mit Barry Guy & Balts Nill immer weiter spinnt. Daneben fand Weber noch Zeit und Lust zum Spiel mit Fred Frith oder Udo Schindler oder für von Katrin Frauchinger angestimmte Lieder von Jürg Wyttenbach, Hanns Eisler, Alban Berg und aus ihrem nach Poesie von Martin Merz entfalteten 'Zwischenland'. Ihre Musik lädt dazu ein, mit ihr über Simplicity und Nachdruck, die Blaue Blume und Dornen zu spintisieren, wobei sie einem neben sublim dosierten Tönen die Ohren klingeln lässt, so wie sie einen über Schnecken die Stirn runzeln und Tausendfüssern freien Lauf lässt und zager Primelei donnernde oder energisch pingende Abfuhren erteilt.
Three recent releases feature veteran international pianists, one who is no longer with us and two others almost a generation apart. The one who has since passed happens to also be one of the all-time great jazz pianists: Frenchman Michel Petrucciani (1962-99) overcame a genetic disease (which greatly stunted his physical growth) and brittle bones to create rewarding music throughout his busy, if all-too-short life.
The Montreux Years (part of an extensive series that benefits the Claude Nobs Foundation) is a superb release consisting of previously unreleased performances by the pianist (from the Montreux Jazz Festivals of 1990, 1993, 1996 and 1998) and serves as a reminder of the major loss jazz suffered when Petrucciani died in 1999 at only 37 years of age. The pianist is heard in a variety of settings, starting with a real surprise: "35 Seconds of Music and More" features him with a boppish sextet (bassist Anthony Jackson, drummer Steve Gadd and three excellent horn players from France), an unusual setting for him. From the same date, performing in a trio with Jackson and Gadd, Petrucciani romps through the rhythm changes of "Little Peace in C for U", playing bebop at the highest level.
Two numbers (including a beautiful version of "Estate" that includes some stunning double time runs) have Petrucciani in a quartet with sweetening by Adam Holzman on synthesizer. There are three duets with bassist Miroslav Vitous: "Autumn Leaves", "So What" and a very effective uptempo version of "My Funny Valentine". A cooking "Summertime" has the pianist engaging in wondrous tradeoffs with organist Eddy Louiss. Petrucciani is also heard solo on "Take the 'A' Train" (which he takes apart) and a romantic version of his own "You Are My Waltz".
The other two releases are entirely solo efforts, starting with Mike Nock (who turns 83 this month). Nock left his native New Zealand to play music in Australia, and would spend 25 years based in New York, working with Yusef Lateef (1963-65) and leading the Fourth Way (1968-70). He has been back in Australia since 1985 and has at least 35 releases under his name, with Hearing being his first solo album in 30 years.
Performing 13 pieces (ten originals and three obscurities, including Bernie McGann's charming "Spirit Song"), Nock is in a consistently gentle mood, even when the performance is a free improvisation. Five of the selections are under two minutes in length, so he makes each moment count during this high-quality set of thoughtful and melodic mood music. Ranging from the playful "Conundrum" to a ballad for a fallen friend ("Vale John") to the attractively picturesque "Sunrise", Hearing serves as an excellent showcase for the pianist.
Swiss pianist Katharina Weber (65 this month) is an improviser and composer who additionally plays modern classical music. In Marta's Garden consists of brief sketches (only two of the 19 pieces exceed four minutes). It is the pianist's fourth album and second as a solo pianist for Intakt, and consists of 17 originals plus two by composer György Kurtág (with whom she studied in Hungary).
Weber's approach is closer to Ran Blake than to Cecil Taylor, in that she utilizes space and silence creatively, dramatically changing moods from piece to piece, which range from introspection or near-silence to moments of explosiveness. Her pieces are generally based on a single idea: variations on a phrase or, as on "Extemporale 1", something as simple as repeating one note. She often sounds as if she is thinking aloud at the piano, and her thoughts are never predictable, sometimes even jarring. In Marta's Garden will definitely keep listeners guessing.
For more info visit storyvillerecords.com, abc.net.au/abcmusic and intaktrec.ch
De komende tijd hier de nodige pianisten die het solo pad betreden, zowel binnen de jazz, als later binnen de hedendaags gecomponeerde muziek. Te beginnen met twee albums die de afgelopen maanden bij Intakt Records verschenen. Katharina Weber nam ‘In Márta’s Garden’ op en Marie Krüttli realiseerde ‘Transparence’.
De titel ‘In Márta’s Garden’ verwijst naar Márta Kurtág, de in 2019 overleden echtgenote van György Kurtág, maar ook zelf pianiste. Katharina Weber ontmoette het echtpaar dertig jaar geleden tijdens een masterclass. Een vriendschap ontstond die zijn sporen achter zou laten in het werk van Weber. De muziek van Weber heeft dan ook het één en ander gemeen met die van Kurtág. Allereerst zijn ook bij Weber de stukken kort, tot zeer kort, waardoor er negentien op dit album passen. Samengebalde energie ook hier en grote zeggingskracht en intensiteit met slechts weinig noten en vaak een ingenieus gebruik van stilte, bijvoorbeeld in ‘Für Márta Kurtág zum 90. Geburtstag’. Wat Weber ook gemeen heeft met Kurtág, aan wiens pianomuziek ik onlangs uitgebreid aandacht besteedde naar aanleiding van een festival in het Muziekgebouw aan ’t IJ, is het puntige karakter en de vaak sterk repetitieve insteek. Iets dat we mooi terugvinden in de delen ‘Extemporale’. Overigens horen we in deze stukken ook mooi terug hoe Weber hedendaags gecomponeerd combineert met geïmproviseerd. Weber voegde ook twee stukken van Kurtág toe aan het album, het eerste en het laatste, beiden uit ‘Játékok’. Een prachtig hommage dit album.
https://www.nieuwenoten.nl/katharina-weber-in-martas-garden-marie-kruttli-transparence-cd-recensie/
The Márta of the title of this solo piano album by many-faceted Swiss pianist, composer and teacher Katharina Weber (b. 1958) is Márta Kurtág (1927 -2019). Weber first got to know the Kurtágs in 1989, and stayed in dialogue with them for three decades. She has performed and taught their music extensively (two of her previous albums on Intakt include it), she visited them often in Hungary, and her own compositional practice has been influenced and mentored by them. This solo piano album both starts and finishes with a piece by György Kurtág from the collection Játékok (games) in each case the piece is specifically dedicated by him to his wife Márta.
Katharina Weber is at the confluence of so many different streams of music. She has worked with Fred Frith, who has called her a “piano icon”, and is often to be found in the company of free improvisers such as Swiss saxophonist Christian Kobi. But she is also at the heart of the Swiss contemporary classical composition stream, and has dedicated pieces on the album to composer/performers such as Gertrud Schneider and Heinz Holliger. Her Beethoven 250 Commission from the SUISA Foundation was about Beethoven’s “6 Variations on a Swiss song” from 1790... as seen through the prism of John Cage. And the label she records for, the always impressive and thoughtful Intakt, is probably best known for its jazz recordings, notably those of another, very different Swiss pianist Irene Schweizer.
Perhaps it is in contrast to Schweizer that Katharina Weber’s own character comes through most clearly. With Schweizer you don't have to read far before the word "fireworks" crops up yet again. Weber is nothing like that. She works with uncrowded textures, indeed her economy of expression throughout this disc is very affecting. “Monastic” is a word that has been used to describe her art. The compositions, improvisations and explorations on In Márta’s Garden stay with miniature forms, and yet there is a constantly vivid and eternally curious imagination at work here, and also a clear preoccupation with structure and form. One of the most compelling pieces is half way through, “Quasi Campane” (Like Bells) which is a wonderful and unhurried exploration of the natural resonances of the piano, a fine Bösendorfer, superbly recorded. Quiet, contemplative, and recommended. - Sebastian Scotney
https://theartsdesk.com/classical-music/classical-cds-canons-castles-and-converted-chapel
Geen enkele solo-performer werkt in een vacuüm. Voor de ene is dat een impliciet aanwezige gedachte, voor de andere iets om expliciet mee aan de **** te gaan. Dat laatste geldt voor pianist Katharina Weber, die vaak in dialoog gaat met György Kurtág, de Hongaarse componist, pianist en lesgever, een dominante invloed in haar oeuvre. Ook deze keer is de aanwezigheid van Kurtág en diens overleden partner Márta doorgesijpeld op alle niveaus. Twee van diens miniaturen fungeren als voor- en achterkaft voor Webers korte composities die duidelijk verwijzen naar de componist, terwijl de improvisaties waar ze haasje-over mee doen gelden als meta-reflecties. De composities zijn gecondenseerde statements, de vrije stukken drukker, minder rigide. Weber denkt zelf aan poëzie versus proza. In Márta's Garden is een boeiend programma dat kamermuziek en improvisatie bedachtzaam in elkaar laat overlopen.
Wat „namedropping“ om de soloplaat van pianiste Katharina Weber te situeren: Fred Frith (een groot bewonderaar van haar) en György Kurtág (naar wie ze hier enkele keren rechtstreeks verwijst en van wie ze twee nummers interpreteert). De cd-titel refereert bovendien naar deze laatste zijn vrouw, Márta. Weber was persoonlijk bevriend met het koppel. Negentien miniatuurtjes die in lengte variëren van net geen minuut tot vijf minuten.
Allemaal heel fragiel en sober opgebouwd rond korte en langere stiltes verweven in de Bermuda-driehoek van partituur, improvisatie en tijd. Ook wel te omschrijven als een intieme luisterervaring bij het doorbladeren van een dagboek.
https://www.jazzhalo.be/reviews/cdlpk7-reviews/various/vier-maal-solo-2/?fbclid=IwAR28O17d5RGVDcPGGUgsj2BTw7fPnHQJaAqlbJ6magrRf2Hyzs4ovnpttyM
Katharina Weber hat eine Soloklavier-CD vorgelegt, die sich elegant und überzeugend zwischen vermeintlich definierten Welten bewegt. Beim ersten Hören gewinnt man den Eindruck, dass es sich um zeitgenössische Klaviermusik aus dem Klassik- bzw. E-Bereich (>>E< und >>U<< sind nicht mehr sonderlich angesehen in der Musikwelt) handelt, um Miniaturen, die einzelne Aspekte (Intervalle, Tonwiederholungen, Klangfelder, Akkordschichtungen u.ä.) musikalischen Denkens in den Fokus nehmen. Ja, die Rede ist von Konstruktion, Bauen, Zusammenfügen, abgeleitet vom Verb >>componere<<, das sich im Hauptwort >>Komposition<<<< versteckt. Doch folgt bei Weber auf jedes notierte Stück Musik ein improvisiertes, gleichsam eine Art >>Nachsinnen über<< das Vorangegangene, streng jenes, freier und freigiebiger dieses. An diesem Punkt kommt wenn man so will der Jazz zu seinem Recht.
Gewidmet hat Weber >>In Márta's Garden<< dem Ehepaar Márta und György Kurtág, sie Pianistin und Klavierpartnerin ihres Mannes, er der neben György Ligeti und Péter Eötvös wohl bedeutendste Komponist Ungarns nach 1945. Deren gemeinsames Album »Játékok<<< (Spiele) für Klavier zu zwei und vier Händen, ein >>work in progress<<, das erstmals 1997 bei ECM erschienen ist, bildet die Blaupause für Webers musikalische Reflexionen, ja sie eröff-net ihre Sammlung von insge-samt 19 Stücken sogar mit >>Hommage à Kurtág Márta«, Track 28 der »Játékok<<-CD. Was als Gesamteindruck hängen bleibt, sind die Vielzahl musikalischer Ideen, die wohltuende Abwechslung von Dichte und Weite, von Aktivem und Kontemplativem, ist die Kurzweil von Webers musikalischen Ideen.
Già protagonista di un tributo al compositore ungherese (Games And Improvisation. Hommages à György Kurtág, Intakt 2012), complici Barry Guy e Balts Nill, poi in combutta, sempre per la label di Zurigo, con Fred Frith e il compianto Fredy Studer (It Rolls, 2015), prima ospite dell'ex Henry Cow e dell'ARTE Quartett in "The Big Picture" del 2009, la pianista bernese classe 1958 Katharina Weber dedica questo lavoro nitido e austero a Màrta, la moglie dell'autore magiaro, che ha avuto modo di incontrare nelle sue ripetute visite a casa Kurtág per prendere lezioni dal Maestro. Brevi, austere miniature, distillate fino ad una scabra, prosaica essenza, che l'autrice paragona alla poesia, raccolte assieme a improvvisazioni più ampie, attraversate da lampi lenti e sottile che a tratti si accendono di vampe corrusche. Erba alta, leggermente mossa da un vento estivo. Composizioni che ad ogni ascolto svelano altri, seducenti enigmi. Tra la musica da camera e l'improvvisazione più (s) ragionata: un disco luminoso, capace di sprigionare tutta la sua potenza sottovoce.
Márta, von deren Garten die CD handelt, ist Márta Kurtág. Mit ihr und ihren Mann György hatte die Schweizer Pianistin und Komponistin Katharina Weber im Jahr 1989 eine Begegnung, aus der eine lebenslange Freundschaft und musikalische Beziehung entstand. Jetzt hat Weber bei Intakt eine Solo-CD herausgebracht, die an diese Begegnung erinnert, auch als Widmung an die 2019 hochbetagt Verstorbene gedacht. Auf den 19 Miniaturen hat Weber zahlreiche Widmungen untergebracht, nicht nur an die Kurtágs, sondern auch an Roland Moser, Gertrud Schneider oder Heinz Holliger. „Einzelne, ruhig und zart, dennoch klar und pointiert angeschlagene Töne. Ausklingen lassend. Dynamisch abgestuft, aufeinander bezogen. Akkorde. Ruhig. Mit Bedacht. Nachhorchend“, schreibt Kollegin Nina Polaschegg im Booklet. Zweifellos, aber auch aufbrausend, abwechslungsreich, zwischen festgeschriebenen Kompositionen und Improvisationen changierend. Jedes zweite Stück ist eine Impro, Extemporale genannt, auch als Rückmeldung an die davorstehende kleine Komposition. Knapp hingeworfen, mit leichter Hand intoniert. Die perfekte Balance von Dissonanzen und Tonalität, von klanglicher Irritation und makelloser Schönheit, von intellektueller Herausforderung und emotionaler Tiefe kennzeichnen ein Meisterwerk.
Das ungarische Musiker- und Komponisten-Ehepaar Márta und György Kurtág wird von vielen verehrt, etwa, um nur einige zu nennen, von Heinz Holliger, Balts Nill oder Barry Guy. Und von der klassisch ausgebildeten Zürcher Pianistin Katharina Weber, die sich aber auch mühelos in der improvisierten Musik bewegen kann. Dieses Album ist dem Ehepaar Kurtág gewidmet, enthält zwei Klavierstücke von ihm, die er für seine Frau komponiert hat, und acht Klavierstücke von Weber. Sie sind den Kurtágs und Musikern und Musikerinnen aus Webers Umfeld gewidmet. Dazwischen sind neun Improvisationen, von ihr als "Extemporale" bezeichnet, eingestreut. Dieser Musik-Garten, in den Weber einlädt, ist vielfältig. In ihm spriessen viele Blumen, übersetzt in Stimmungen oder Bilder wie dunkel, ****, dräuend, lieblich, meditativ, innerlich und manchmal, wenn die Pianistin in Klanggewitter übergeht, fast beunruhigend. Schön dann die innige Wiedergabe von György Kurtags Komposition " eine Wanderung mit Robert Walser". Sie bildet den Abschluss dieser Einladung, sich in diesem musikalisch wundersamen Garten, in dem viele Töne wie ein Windhauch verklingen, umzuhören.
L’idéal serait d’oublier que Katharina Weber, pianiste impliquée dans les répertoires classiques et contemporains s’adonne très souvent aux joies de l’improvisation aux côtés de Fred Frith notamment. Il faudrait aussi oublier qu’elle a jadis étudiée la composition auprès de György Kurtag et est devenue l’amie de son épouse, la pianiste Marta Kurtag.
Parions donc que les détentes et cascades de cet enregistrement ne sont pas le fruit du hasard mais une porte d’entrée dans un univers où s’attirent les contraires. A une résonnance molle répondra plus tard quelques chevauchées instables. Dans cette sphère ou se contient le temps et où se resserre le cosmos, Katharina Weber plonge (toujours) dans la résonnance, la réverbération, la densité des essences. Essences rares puisées dans le jardin de la regrettée Marta.
https://www.jazzin.fr/sur-six-solos-absolus/
Katharina Weber kommer fra Sveits og spiller piano som ingen andre. Endelig har muligheten dukka opp for å gjenoppfriske bekjentskapet med henne.
Jeg måtte dykke langt ned i underbevisstheten og i cd-bunka for å slå fast at Katharina Webers og mine veier har krysset hverandre også ved en tidligere anledning. Sjøl om hun har jobba både med Fred Frith og Barry Guy, og spilt inn plater med begge, så var det som solopianist jeg møtte henne forrige gang også.
I 2007 inntok "Woven Time" og Katharina Weber (63) heimen og fortalte meg umiddelbart at hun hadde noe helt eget å melde. Jeg skal ikke skryte på meg at den 15 år gamle innspillinga har blitt spilt i tide og utide siden den gang, men denne påminnelsen om Webers unike uttrykk har fått den opp til overflata igjen.
Helt siden slutten av 80-tallet har Weber blitt inspirert av, lytta mye på og blitt kjent med den ungarske komponisten og pianisten György Kurtág og hans kone Márta, som gikk bort i 2019 og som denne plata har blitt en slags hyllest til.
Åpningssporet og sluttsporet er skrevet av Kurtág - de 17 andre stykkene av Weber. De er til dels veldig korte og oppleves som små betraktninger - små dikt.
Weber skaper en klangverden som er helt hennes egen og det er masse luft og rom i uttrykket hennes. Hva som er skrevet og hva som er fritt improvisert er jeg usikker på. Dessuten bryr jeg meg ikke noe særlig om det heller. Jeg er mye mer opptatt av hva Katharina Weber har å fortelle meg og det er ikke reint lite.
Katharina Weber beveger seg sømløst i et landskap som henter inspirasjon fra impro, jazz, klassisk og samtidsmusikk og skaper noe som er hennes helt eget og totalt unike uttrykk.
https://www.nettavisen.no/plateanmeldelse/musikk/jazz/nok-ei-unik-stemme/r/[****]