

410: SYLVIE COURVOISIER. Chimaera
Intakt Recording #410 / 2023
Sylvie Courvoisier: Piano
Wadada Leo Smith: Trumpet
Nate Wooley: Trumpet
Christian Fennesz: Guitar, electronics
Drew Gress: Bass
Kenny Wollesen: Drums, vibraphone
More Info
Chimaera ist das neueste Ensemble der Pianistin und Komponistin Sylvie Courvoisier. Die virtuose Band vereint mit Wadada Leo Smith, Nate Wooley, Drew Gress und Kenny Wollesen zentrale Musikerpersönlichkeiten der New Yorker Jazz-Szene und besticht mit dem österreichischen Künstler Christian Fennesz, der mit seinen Ambient-Texturen als Chimaeras Joker angesehen werden kann. Inspiriert von den fantastischen, rätselhaft-halluzinatorischen Gemälden des Symbolisten Odilon Redon lässt das Sextett ein weitläufiges und flirrendes Klangbild entstehen. «Die luzid-traumhaften Klänge von Courvoisiers Chimaera-Album sind schwebend und schwer fassbar wie Schatten auf dem Ozean; das melodische Glitzern von Trompete, Klavier und Vibraphon auf einem rollenden Groove aus rhythmischem Ambiente, mit Fennesz' magischen Gitarrenwolken, die die Band einhüllen», schreibt Bradley Bamberger über die Musik dieses neuen Sextetts. Ein weiterer Höhepunkt in der musikalische Karriere von Sylvie Courvoisier, über die der Jazzjournalist Kevin Whitehead sagte: «Manche Pianist*innen nähern sich ihrem Instrument, als sei es eine Kathedrale. Sylvie Courvoisier behandelt es manchmal wie einen Spielplatz».
Album Credits
Cover art and graphic design: Fiona Ryan
Lithographic print: Odilon Redon
Liner notes: Michelle Mercer
Photo: David Breskin (group), Georges Braunschweig (portraits)
All compositions by Sylvie Courvoisier (SUISA, ASCAP). Recorded November 17 and 18, 2022, at Oktaven Audio, Mont Vernon, NY, by Ryan Streber. Mixed March 25 and 26, 2023, at Reservoir, NYC, by James Faber. Assistant engineer: Thom Beemer. Mastered on July 4, 2023, at Skyle Mastering, UK, by Denis Blackham. Cover art and graphic design: Fiona Ryan. Lithographic print: Odilon Redon. Liner notes: Michelle Mercer. Photo: David Breskin (group), Georges Braunschweig (portraits). Recording produced by Sylvie Courvoisier and David Breskin. CD produced by Intakt Records.
New York-based pianist Sylvie Courvoisier is an omni-present voice, whether playing solo, working with her long-standing trio along with bassist Drew Gress and drummer Kenny Wollesen, in collaboration with regular partners like Mary Halvorson, Ikue Mori, Cory Smythe, Nate Wooley, and Ned Rothenberg, or forging new partnerships with musicians like Wadada Leo Smith, many of which have been documented on the Intakt label. Add the new ensemble Chimaera to that list, which brings together Gress and Wollesen, the duo trumpets of Wooley and Smith, and the Austrian guitarist Christian Fennesz. The project was originally commissioned for the 2021 Sons d’Hiver Festival in Paris, and was inspired by the work of the late 19th/early 20th century French Symbolist painter Odilon Redon whose work moved from post-impressionism toward abstraction.
In the liner notes to the CD, Courvoisier explains “I wanted something super lyrical, super poetic, and super fragile. In Redon’s drawing and painting, I can imagine, see, and feel everything. Chimaera is a project that has more groove, where I stay a longer time with one musical idea. Much of the music is written, as always, but here I also allow myself to just vamp. That’s why all the pieces are really long, because of their slow, dreamlike development.” Pieces are built in diaphanous layers that stretch out with a measured melodicism built from soaring, translucent piano harmonies; Gress and Wollesen’s open, floating pulse; countering warmly burred, paired trumpet lines; and the shimmering timbres of processed guitar and electronics. Themes weave in and out of the collective flow, acting as anchors for the unhurried free lyricism of the expansive ensemble improvisations.
The choice of instrumentation and musicians is integral to the success of the project. The leader’s crystalline piano playing melds luxuriant, harmonic voicings, inside-piano textures, and open angular lines. Wollesen’s understated drumming guides the underlying pulse to the pieces, often switching to vibraphone where the resonant, metallic sonorities serve as an effective complement to Courvoisier’s piano. The pairing of Wooley and Smith is distinctive. Wooley’s role is to stay closer to the compositions and his clarion tone and extended shadings ebb and flow, coalescing with Smith’s soaring, rounded exclamations. Gress’s bass playing is used to both fill out the bottom registers of the ensemble while providing a poised voice to the mix. The addition of Christian Fennesz is particularly inspired. His variegated electronics and processed guitar invest the lush voicings with glitched granularity, adding a strident edge to the improvisations. Where the playing of the other musicians is more linear, Fennesz’s playing provides changeable scrims of bristling layered activity.
This release captures an entrancing, ambitious project by Courvoisier. The amalgamation of disparate musical elements activates the leader’s verdant lyricism in electrifying directions. Over the course of the six pieces that span this 2-CD set, that combination of collective freedom within the context of music that is “super lyrical, super poetic, and super fragile” is a challenge the ensemble digs in to with considered dynamism throughout.
https://www.pointofdeparture.org/archives/PoD-85/PoD85MomentsNotice.html
New York-based pianist Sylvie Courvoisier is an omni-present voice, whether playing solo, working with her long-standing trio along with bassist Drew Gress and drummer Kenny Wollesen, in collaboration with regular partners like Mary Halvorson, Ikue Mori, Cory Smythe, Nate Wooley, and Ned Rothenberg, or forging new partnerships with musicians like Wadada Leo Smith, many of which have been documented on the Intakt label. Add the new ensemble Chimaera to that list, which brings together Gress and Wollesen, the duo trumpets of Wooley and Smith, and the Austrian guitarist Christian Fennesz. The project was originally commissioned for the 2021 Sons d’Hiver Festival in Paris, and was inspired by the work of the late 19th/early 20th century French Symbolist painter Odilon Redon whose work moved from post-impressionism toward abstraction.
In the liner notes to the CD, Courvoisier explains “I wanted something super lyrical, super poetic, and super fragile. In Redon’s drawing and painting, I can imagine, see, and feel everything. Chimaera is a project that has more groove, where I stay a longer time with one musical idea. Much of the music is written, as always, but here I also allow myself to just vamp. That’s why all the pieces are really long, because of their slow, dreamlike development.” Pieces are built in diaphanous layers that stretch out with a measured melodicism built from soaring, translucent piano harmonies; Gress and Wollesen’s open, floating pulse; countering warmly burred, paired trumpet lines; and the shimmering timbres of processed guitar and electronics. Themes weave in and out of the collective flow, acting as anchors for the unhurried free lyricism of the expansive ensemble improvisations.
The choice of instrumentation and musicians is integral to the success of the project. The leader’s crystalline piano playing melds luxuriant, harmonic voicings, inside-piano textures, and open angular lines. Wollesen’s understated drumming guides the underlying pulse to the pieces, often switching to vibraphone where the resonant, metallic sonorities serve as an effective complement to Courvoisier’s piano. The pairing of Wooley and Smith is distinctive. Wooley’s role is to stay closer to the compositions and his clarion tone and extended shadings ebb and flow, coalescing with Smith’s soaring, rounded exclamations. Gress’s bass playing is used to both fill out the bottom registers of the ensemble while providing a poised voice to the mix. The addition of Christian Fennesz is particularly inspired. His variegated electronics and processed guitar invest the lush voicings with glitched granularity, adding a strident edge to the improvisations. Where the playing of the other musicians is more linear, Fennesz’s playing provides changeable scrims of bristling layered activity.
This release captures an entrancing, ambitious project by Courvoisier. The amalgamation of disparate musical elements activates the leader’s verdant lyricism in electrifying directions. Over the course of the six pieces that span this 2-CD set, that combination of collective freedom within the context of music that is “super lyrical, super poetic, and super fragile” is a challenge the ensemble digs in to with considered dynamism throughout.
https://www.pointofdeparture.org/archives/PoD-85/PoD85MomentsNotice.html
Reviews in Other Languages
Den sveitsisk-amerikanske pianisten og komponisten Sylvie Courvoisier møter oss på stadig nye og spennende steder.
Sylvie Courvoisier (54) flytta til New York på slutten av 90-tallet. Der fant, eller rette sagt visste hun, at mye av kjernen til hennes musikkanskuelse og inspirasjon til videre utvikling befant seg. Gjennom en rekke utgivelser, konstellasjoner og konserter har hun siden fortalt oss at hun er en av de viktigste stemmene i moderne, gjerne avantgardistisk jazz.
Bestilling
I 2021 fikk hun en bestilling til en festival i Paris, Sons d´Hiver, og hun visste raskt at musikken skulle hente inspirasjon fra den franske bildekunstneren Odilon Redon. Hun visste før hun begynte å skrive at musikken skulle være lyrisk, poetisk og skjør, men samtidig åpen og løs. Slik hun opplevede kunsten til Redon.
For et band
For å få satt disse ideene ut i livet inviterte hun med seg sine faste triomedlemmer, Drew Gress på bass og Kenny Wollesen på trommer og vibrafon. Som superkrydder-formidlere stod de to strålende, men helt forskjellige trompeterne Wadada Leo Smith og Nate Wooley og den usedvanlige ekspressive og originale gitaristen Christian Fennesz øverst på ønskelista og når alle takka ja, så var forutsetningene noe så voldsomt til stede for at dette må bli en spennende ekskursjon.
Samtaler
Her føres det sakteflytende samtaler der alle får masse plass til å male videre på Courvoisiers palett. Fennesz hadde ingen skreven musikk å forholde seg til - han kunne fritt fargelegge slik han ønska det og du verden som han gjør det. Smith og Wooley kler og utfyller hverandre på sine unike vis og Courvoisier, Gress og Wollesen er det perfekte fundament for disse musikalske maleriene som har fått plass på en dobbelt-cd.
Sylvie Courvoisier slekter nok på pianister som Paul Bley og Cecil Taylor, men hun har så avgjort sin helt unike stemme. Den gjør det godt å lytte til.
https://www.nettavisen.no/sylvie-courvoisier/chimaera/intakt-records/sylvie-courvoisier-chimaera/r/[****]
Den sveitsisk-amerikanske pianisten og komponisten Sylvie Courvoisier møter oss på stadig nye og spennende steder.
Sylvie Courvoisier (54) flytta til New York på slutten av 90-tallet. Der fant, eller rette sagt visste hun, at mye av kjernen til hennes musikkanskuelse og inspirasjon til videre utvikling befant seg. Gjennom en rekke utgivelser, konstellasjoner og konserter har hun siden fortalt oss at hun er en av de viktigste stemmene i moderne, gjerne avantgardistisk jazz.
Bestilling
I 2021 fikk hun en bestilling til en festival i Paris, Sons d´Hiver, og hun visste raskt at musikken skulle hente inspirasjon fra den franske bildekunstneren Odilon Redon. Hun visste før hun begynte å skrive at musikken skulle være lyrisk, poetisk og skjør, men samtidig åpen og løs. Slik hun opplevede kunsten til Redon.
For et band
For å få satt disse ideene ut i livet inviterte hun med seg sine faste triomedlemmer, Drew Gress på bass og Kenny Wollesen på trommer og vibrafon. Som superkrydder-formidlere stod de to strålende, men helt forskjellige trompeterne Wadada Leo Smith og Nate Wooley og den usedvanlige ekspressive og originale gitaristen Christian Fennesz øverst på ønskelista og når alle takka ja, så var forutsetningene noe så voldsomt til stede for at dette må bli en spennende ekskursjon.
Samtaler
Her føres det sakteflytende samtaler der alle får masse plass til å male videre på Courvoisiers palett. Fennesz hadde ingen skreven musikk å forholde seg til - han kunne fritt fargelegge slik han ønska det og du verden som han gjør det. Smith og Wooley kler og utfyller hverandre på sine unike vis og Courvoisier, Gress og Wollesen er det perfekte fundament for disse musikalske maleriene som har fått plass på en dobbelt-cd.
Sylvie Courvoisier slekter nok på pianister som Paul Bley og Cecil Taylor, men hun har så avgjort sin helt unike stemme. Den gjør det godt å lytte til.
https://www.nettavisen.no/sylvie-courvoisier/chimaera/intakt-records/sylvie-courvoisier-chimaera/r/[****]
Den sveitsisk-amerikanske pianisten og komponisten Sylvie Courvoisier møter oss på stadig nye og spennende steder.
Sylvie Courvoisier (54) flytta til New York på slutten av 90-tallet. Der fant, eller rette sagt visste hun, at mye av kjernen til hennes musikkanskuelse og inspirasjon til videre utvikling befant seg. Gjennom en rekke utgivelser, konstellasjoner og konserter har hun siden fortalt oss at hun er en av de viktigste stemmene i moderne, gjerne avantgardistisk jazz.
Bestilling
I 2021 fikk hun en bestilling til en festival i Paris, Sons d´Hiver, og hun visste raskt at musikken skulle hente inspirasjon fra den franske bildekunstneren Odilon Redon. Hun visste før hun begynte å skrive at musikken skulle være lyrisk, poetisk og skjør, men samtidig åpen og løs. Slik hun opplevede kunsten til Redon.
For et band
For å få satt disse ideene ut i livet inviterte hun med seg sine faste triomedlemmer, Drew Gress på bass og Kenny Wollesen på trommer og vibrafon. Som superkrydder-formidlere stod de to strålende, men helt forskjellige trompeterne Wadada Leo Smith og Nate Wooley og den usedvanlige ekspressive og originale gitaristen Christian Fennesz øverst på ønskelista og når alle takka ja, så var forutsetningene noe så voldsomt til stede for at dette må bli en spennende ekskursjon.
Samtaler
Her føres det sakteflytende samtaler der alle får masse plass til å male videre på Courvoisiers palett. Fennesz hadde ingen skreven musikk å forholde seg til - han kunne fritt fargelegge slik han ønska det og du verden som han gjør det. Smith og Wooley kler og utfyller hverandre på sine unike vis og Courvoisier, Gress og Wollesen er det perfekte fundament for disse musikalske maleriene som har fått plass på en dobbelt-cd.
Sylvie Courvoisier slekter nok på pianister som Paul Bley og Cecil Taylor, men hun har så avgjort sin helt unike stemme. Den gjør det godt å lytte til.
https://www.nettavisen.no/sylvie-courvoisier/chimaera/intakt-records/sylvie-courvoisier-chimaera/r/[****]