Zu Inhalt springen
Unabhängige Musik seit 1986.
Unabhängige Musik seit 1986.

Sprache

252: INGRID LAUBROCK – ANTI-HOUSE. Roulette Of The Cradle

Intakt Recording #252/ 2015

Ingrid Laubrock: Saxophones
Mary Halvorson: Guitar
Kris Davis: Piano
John Hébert: Bass
Tom Rainey: Drums
Guest: Oscar Noriega: Clarinet


Ursprünglicher Preis CHF 12.00 - Ursprünglicher Preis CHF 30.00
Ursprünglicher Preis
CHF 30.00
CHF 12.00 - CHF 30.00
Aktueller Preis CHF 30.00
Format: Compact Disc
More Info

"Roulette of the Crade" ist die dritte Platte von Ingrid Laubrocks New Yorker Band Anti-House. Eine reife Studio-Einspielung. Der Journalist Bert Noglik schreibt in den Liner Notes: «Abstraktion und Vergegenständlichung, Punktuelles und Kumulatives, Gelassenes und Drängendes. Die Musik dieses Quintetts lebt von starken Gegensätzen und den Spannungen, die zwischen diesen aufgebaut werden. Das dynamische Spektrum wird weit ausgereizt, und vieles passiert gleichzeitig - Rhythmen, Instrumentalstimmen, die einander ergänzen, voneinander fliehen und sich wieder finden. Ingrid Laubrock gibt die Richtung vor, hat dabei allerdings stets das individuelle Aus-drucks- und Klangpotential der Beteiligten im Ohr. Durch reichlich Spielerfahrung gelingt das immer souveräner, was den Vorsprung zu den vorangegangenen Alben mit der Band - «Anti-House» (2010) und «Anti-House: Strong Place» (2012) - erklärt. Der Wille zur Form ist ebenso erkennbar wie die Öffnung des Spielprozesses für das Unkalkulierbare, das Überraschende. Vor allem aber ist es diese Klasse von Spielern, die bei Anti-House einen unverkennbaren Gruppensound konstituieren, wobei sich die starken «Individual-stile» in der Interaktion nicht einfach summieren, sondern zu potenzieren vermögen.»

Album Credits

Cover art: Malene Bach
Graphic design: Jonas Schoder
Photos: Cees van de Ven
Liner notes: Bert Noglik

All compositions by Ingrid Laubrock (PRS). Recorded on December 5,
2014 at Systems Two, Brooklyn by Joe Marciano, assistant engineer
Max Ross. Mixed and mastered by Liberty Ellman, February 2015.

Customer Reviews

Based on 29 reviews
100%
(29)
0%
(0)
0%
(0)
0%
(0)
0%
(0)
F
Filipe Freitas
Jazztrail Blog

The Cuban pianist, Aruan Ortiz, infiltrates himself in the tough avant-garde scene with purpose and distinction.
Bringing a little slice of his roots (mostly perceptive through his thriving left-handed rhythms), Ortiz was visibly delighted to interact with two long time idols: the vertiginous Mark Helias on bass and the resourceful Tom Rainey on drums.
The band was complemented with the trendy saxophonist, Ingrid Laubrock, who has been teaming up with the drummer in many interesting projects. She was fundamental to establish the intensity of the ambiences whether through simple melodies or hyperkinetic phrases adorned with percussive popping sounds, honks, and exciting trills.

Andrew Hill’s ‘For Emilio’ was a brilliant start, featuring Ms. Laubrock’s outside escapades, which got prompt responses from Ortiz.
The latter assumed a special preponderance during the improvisational section of his own composition, the enigmatic ‘Analytical Symmetry’ (taken from the album ‘Hidden Voices’) whose interpretation gained the form of an African tribal dance. Besides that, the attentions were turned to the unstoppable groove created by Helias and Rainey.
Helias was the composer of the following tune, a sort of spiritual hymn. He created an inviting ostinato together with Ortiz while Rainey filled the air with discerning wind sweeps. Ms. Laubrock, focusing on challenging melodic counterpoints, was more restrained in this tune, only to return to her ravishing blows in the set’s last composition, which she wrote.

After a short break, the starred quartet opened with a deconstructed bebop-like tune, another stirring creation of Ms. Laubrock.
The final pair of compositions was taken from the pianist’s album ‘Orbiting’. If the title tune showed a beautiful conjugation of sounds that might be trying to explain an episode by using call-response exchanges, ‘Numbers’ was a striking explosion of gravitational twirls, often interrupted by Ms. Laubrock’s invigorating flare-ups. Tom Rainey was magnificent, drawing smiles from Ortiz during the pleasurable interactive moments.

I was paralyzed by the verve of these four hyper-creative musicians who presented their own languages with one common goal in mind: making great music. And believe me! That happened!

M
Mike Shanley
JazzTimes

Tenor/soprano saxophonist Ingrid Laubrock has released two previous albums with her Anti-House group, but her players have all crossed paths in other bands as well. Laubrock plays in guitarist Mary Halvorson’s septet with bassist John Hébert. Drummer Tom Rainey and Laubrock play as a duo and, with pianist Kris Davis, in Rainey’s quintet Obbligato. Laubrock and Davis are also two-thirds of Paradoxical Frog.

In this case familiarity breeds rapport, which brings out qualities not normally expected from each musician. Most significant, Halvorson plays without the use of her pitch-bending effect pedal, typically a trademarked element of her musical voice. Without it, she still unleashes convoluted melody lines, but she also produces some manic country-fied chords, especially during her entrance on the opening “That’s All She Wrote,” following some equally free clatter from Rainey.

Dynamics ebb and flow from track to track and often within a single piece. Group improvisation sits on equal footing with composition. Many of the pieces find the players working in pairs and trios, one entering gently while others provide background color. While Laubrock calls the shots, her bandmates often get more spotlight time than she does. However, on the penultimate track, “From Farm Girl to Fabulous, Vol II,” she cuts loose, blasting staccato figures against the rhythm section, climaxing with Ayler-esque wails and delicious overtones. One part modern chamber music, one part radical jazz, Roulette of the Cradle is action-packed even during its quietest moments.

https://jazztimes.com/reviews/albums/ingrid-laubrock-anti-house-roulette-of-the-cradle/

Reviews in Other Languages

T
Tor Hammerø
Tor de Jazz

Ingrid Laubrock er en svært så spennende saksofonist, komponist og bandleder som også har tatt New York med storm. Ikke nok med det: i bandet sitt har hun også med seg to andre ledende kvinnelige instrumentalister.
Ingrid Laubrock, nummer to fra høyre, med sitt Anti-House.

Tenor- og sopransaksofonisten Ingrid Laubrock (47), som opprinnelig kommer fra en liten by i Tyskland, har hatt en bemerkelsesverdig rute frem til en viktig posisjon i toppen av moderne jazz. Som sulten tenåring gikk turen først til Berlin, deretter til London før hun runda 20. Der jobba hun overalt inkludert på T-banestasjoner for å få endene til å møtes.

Laubrock hadde et klart mål for øyet og tok etterhvert timer hos saksofonister som Jean Toussaint og Dave Liebman og begynte sakte, men sikkert å etablere seg i spennende konstellasjoner i den engelske hovedstaden der hun blei værende i bortimot 20 år.

Som for så mange andre var likevel New York det endelige målet og for rundt ti år siden tok hun sjansen og satte kursen for New York og kanskje den aller mest spennende og innovative delen av byen, sett med jazzøyne, Brooklyn.

Der blei Laubrock tatt i mot med åpne armer og nysgjerrighet. Musikalsk har hun havna i en rekke konstellasjoner – alle forbundet med kompromissløshet – blant annet sammen med Anthony Braxton.

Jeg har alltid vært tiltrukket av hennes egne band og, sjøl om denne utgivelsen har blitt liggende til marinering og på vent alt for lenge, så er Anti-House, som hun etablerte nesten med en gang hun kom til NY, kanskje den aller mest spennende settingen til Laubrock.

Når det gjelder besetninga så synes jeg det er veldig hyggelig at tre av de fem er kvinner og det tre av de aller mest innovative instrumentalistene over there overhodet. Den canadiske pianisten Kris Davis og gitaristen Mary Halvorson danner sammen med Laubrock ei frontrekke som både snakker sammen og hver for seg på et unikt vis. De får også meget lydhør assistanse av bassisten John Hébert og trommeslageren Tom Rainey, Laubrocks ektemann forøvrig, og Oscar Noriega som gjest på klarinett på to av de åtte spora.

Musikalsk er landskapet Anti-House og Laubrocks komposisjoner inviterer til et sted mellom frijazz, samtidsmusikk, strukturerte passasjer, spennende melodier og åpne og herlige samtaler mellom fem lyttende og likeverdige musikanter fra øverste hylle. «Roulette of the Cradle» har tålt marineringa svært godt.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

https://torhammero.blogg.no/1520700903_jentene_tar_makta.html

J
Jean Buzelin
Cultur Jazz Magazine

Les mêmes, plus Kris Davis (piano), John Hébert (basse) et, à deux reprises, Oscar Noriega (clarinette) forment le Ingrid Laubrock Anti-House dont nous avons déjà parlé. Une vraie famille musicale qui se concentre sur les compositions, très modernes et ouvertes aux passages libres, de la saxophoniste : « Roulette of The Cradle »

F
Franpi Barriaux
Citizen Jazz

Ingrid Laubrock est une musicienne affairée. C'est Bert Noglik qui nous l'apprend dans les notes de pochette de Roulette of The Cradle, troisième album de son quintet Anti-House. Cet espace de liberté qu'elle anime depuis plus de cinq ans constitue le point de ralliement de toutes ses expériences new-yorkaise. Elles sont nombreuses, et c'est ce qui l'occupe principalement, de l'octet au duo. C'est une artiste réclamée, parmi les proches d'Anthony Braxton. On la retrouve dans son Diamond Curtain Wall, au côté de Mary Halvorson qui est ici de l'aventure. Forcément, est-on tenté de dire, tant les parcours des deux femmes sont parallèles : Laubrock participe aussi au récent Sonic Genome de Braxton, ainsi qu'à son gigantesque opéra Trillium. Elle est également très présente dans les formations de Tom Rainey ; elle brille dans son récent Obbligato.
Toutes ces sollicitations ne l'empêchent pas de tracer, avec une précision redoutable sa propre route au sein de cet orchestre. Anti-House est sa maison, bien que l'intitulé s'en défende. Elle y est entourés de fidèles, comme l'incroyable pianiste Kris Davis avec qui elle anime le duo Paradoxical Frog. La connivence est le moteur de cet alliage méticuleux. Ici, sur l'imposant « Roulette of The Craddle », c'est l'insistance des clusters main gauche de Davis qui bâ**** le mouvement caractéristique du groupe. Il est familier : chaque parole individuelle s'agglomère et se heurte, ce qui offre au chaos des allures de mécanique de précision. L'ironique « That's All She Wrote », illustre à merveille cette démarche de convergence progressive des solistes . Les cordes étrangement accordées de Mary Halvorson, qui évoque Hawaï après l'hiver nucléaire, s'affolent soudainement et viennent se fracasser sur une masse orchestrale grossissante à mesure des assauts. La guitariste et la saxophoniste, dont le timbre étonnamment doux étonne et se confond parfois avec sa comparse, ont du vif-argent dans leur jeu. C'est la clé de la plupart des morceaux. Elle ne se faufilent entre les piliers rythmiques du quintet où John Hébert rejoint Davis Et Rainey (« … and Light (For Izumi) », où le clarinettiste Oscar Noriega est invité).
La notion de noyau proliférant est, d'avantage que dans précédents, la marque de fabrique de Roulette of The Craddle. Le trio Halvorson/Rainey/Laubrock, comme le démontre « From Farm Girl to Beautiful Vol. II » qui se situe dans la lignée directe de Strong Place, est ancien et rôdé. Il fait office de point nodal. Des alliances tierces se créent pourtant, comme celle qui unit la guitariste et Hébert, membre de son septet, dans la suite « Face The Piper ». Le contrebassiste brille à l'archet dans cette luxuriance de motifs et de séquences courtes, au processus très braxtonnien . Peu importe en réalité qu'elle est l'association d'origine ou celle qui prédomine. La multiplicité des échanges est quasiment infinie et permet de créer de nouvelles dynamiques. Voici un album raffiné et complexe qui place Anti-House parmi les formations les plus intéressante du moment. Une réussite totale.

// SCRAMBLED //